Kulturminnedagen 2016: Brekkestø

uthavnsvandring-i-brekkesto-11-9-2016-11

Vestre Moland og Lillesand historielag arrangerte sammen med Lillesand kommune en tur til Brekkestø søndag 11. september i forbindelse med den nasjonale Kulturminnedagen.

uthavnsvandring-i-brekkesto-11-9-2016-7

Det var en veldig informativ tur i flott høstvær. Hele 85 hadde møtt frem for å høre lokalkjente Olaf Trygve Tønnessen vise rundt fra utkikk til brygge.

uthavnsvandring-i-brekkesto-11-9-2016

I nistepausen fortalte kommunens Magne Haugen om uthavnenes egenart og prosjektet om å fa agderkystens uthavner med på UNESCOs verdensarvliste.

uthavnsvandring-i-brekkesto-11-9-2016-12

Deretter ble rundt 30 stykker med på en svipptur til Brekkestøs “drabantby” Naudsund og en lengre spasertur til Stutti.

uthavnsvandring-i-brekkesto-11-9-2016-13

Samtlige nydelige fotografier er ved Trygve Emil Tønnesen.

uthavnsvandring-i-brekkesto-11-9-2016-10

Det må også nevnes at våre naboer i Høvåg museums- og historielag også arrangerer en tur i forbindelse med Kulturminnedagen. Deres tur er til Kalvøya, og finner sted søndag 18. september. Kalvøya har mye historie, og er nevnt i skriftlige kilder helt tilbake til 1400-tallet (Diplomatarium Norvegicum 1476, 1467 og 1538).

  • Frammøte og parkering i Krossen fra kl. 13 til 13.30. Båtskyss til Kalvøya, turen begynner ca kl. 14.
  • Peter Widmer, som bor på Kalvøya, er omviser. Han har inngående kjennskap til øyas natur, kulturminner og lokalhistorie, og er leder i Aust-Agder fortidsminneforening.
  • Ta med egen mat og drikke. Værforbehold. Retur fra øya beregnes til ca kl. 16:30.
  • Mer info finner dere på Facebook, eller dere kan ringe lederen av Høvåg museums- og historielag (Halvard Vesterhus) på 97197729.

 

Vi anbefaler alle historieinteresserte å ta turen til Høvåg førstkommende søndag!

 

 

 

 

Topografisk kilde om Vestre Moland tilgjengelig!

Topografi kommer av gresk τόπος (topos), “sted” og γραφή (grafi) “å skrive”; altså stedsbeskrivelse.

Såkalt topografisk litteratur har sine røtter tilbake til 1500-tallet i Norge. Kjente navn som Absalon Pedersson Beyer og Peder Claussøn Friis la grunnlaget for den historisk-topofragiske fremstillingen av Norge, og det var også i dette miljøet de første sagaoversettelsene ble til. Friis forteller for eksempel om Vestre Moland i Nedenæslæn:

Dette Læn haffuer sit naffn aff Fougdegaarden, som kaldis Nidenæs, aff den store Elff Nid som der løber forbi, oc er det største Læn paa Agdesiden, streckendis ved Siøkanten fra Giernæs indtil Rannøsund, heden ved 12 mile langd, oc siden viid til Fields vel 24 mile fra Haffuet, oc begriber 31 Kirckesogne under 9 Hoffuit Kircker oc Prestegield, som ere: 

[…]

5. Molands Prestegaard oc Kircke ligger 2 miles sudvest fra Hommedal.

Disse 5 Prestegield ligge langs ved Siøkanten, oc er slet Land, oc meste parten Leerjord, oc got Kornland, uden naar formegen tørcke er om Vaaren, da bindis Jorden til, oc groer lidet.
Her ere oc de skiøniste Egeskoufue, som i denne Egn findis, met atskillige beleilighed aff Skouff oc Marck, aff Haffuit oc ferske Siøer, saadanne som dette Land metgifuer. De hafue oc skiøne Fiskerii met Lax oc Makrel. Item, i dette Læn ere to smaa Bøgeskoufue, oc siden findis ingen Bøge træer der Vesten eller Norden fore i dette Land, men Østen fore findis Bøgetræer nock allevegne. I dette Læn ere oc velbygde Steenkircker, ved Siøsiden, oc skiøne huus, oc her boer got oc fromt Folck.

P.C.Friis: Norriges Beschriffuelse (1613)

Slike beskrivende skrifter, enten de er av den oppramsende sorten eller reisebeskrivelser, hjelper oss å få bedre overblikk over fortiden.

Etter andre verdenskrig tok forlaget Faglitteratur AS initiativet til en landsdekkende bokserie med topografiske beskrivelse, med bilder av hus og navn på beboerne, antall husdyr osv. Bokserien heter Norges bebyggelse. I herredsbindet for Aust-Agder, vestre del, finner vi vårt distrikt, Vestre Moland. Dette bindet kom ut på 50-tallet, og er en svært nyttig ressurs både for slektsgranskere og lokalhistorikere.

brekkesto-50tallet-norges-bebyggelse

Vårt styremedlem John Gustav Johansen, i samarbeid med Trond Print Design (tidligere Terjes Trykkeri) har sørget for å digitalisere kapittelet om Vestre Moland herred, og historielaget har lagt det hele ut i en praktisk PDF-fil. Man kan også kopiere ut tekst og bilde fra PDF-en. Med dette håper vi å gjøre historisk informasjon lett tilgjengelig for dem som måtte være interessert. Det er selvfølgelig gratis.

Norges bebyggelse, Vestre Moland

På vegne av styret i Vestre Moland og Lillesand historielag,

Terje Ellefsen, styreleder