Topografisk kilde om Vestre Moland tilgjengelig!

Topografi kommer av gresk τόπος (topos), “sted” og γραφή (grafi) “å skrive”; altså stedsbeskrivelse.

Såkalt topografisk litteratur har sine røtter tilbake til 1500-tallet i Norge. Kjente navn som Absalon Pedersson Beyer og Peder Claussøn Friis la grunnlaget for den historisk-topofragiske fremstillingen av Norge, og det var også i dette miljøet de første sagaoversettelsene ble til. Friis forteller for eksempel om Vestre Moland i Nedenæslæn:

Dette Læn haffuer sit naffn aff Fougdegaarden, som kaldis Nidenæs, aff den store Elff Nid som der løber forbi, oc er det største Læn paa Agdesiden, streckendis ved Siøkanten fra Giernæs indtil Rannøsund, heden ved 12 mile langd, oc siden viid til Fields vel 24 mile fra Haffuet, oc begriber 31 Kirckesogne under 9 Hoffuit Kircker oc Prestegield, som ere: 

[…]

5. Molands Prestegaard oc Kircke ligger 2 miles sudvest fra Hommedal.

Disse 5 Prestegield ligge langs ved Siøkanten, oc er slet Land, oc meste parten Leerjord, oc got Kornland, uden naar formegen tørcke er om Vaaren, da bindis Jorden til, oc groer lidet.
Her ere oc de skiøniste Egeskoufue, som i denne Egn findis, met atskillige beleilighed aff Skouff oc Marck, aff Haffuit oc ferske Siøer, saadanne som dette Land metgifuer. De hafue oc skiøne Fiskerii met Lax oc Makrel. Item, i dette Læn ere to smaa Bøgeskoufue, oc siden findis ingen Bøge træer der Vesten eller Norden fore i dette Land, men Østen fore findis Bøgetræer nock allevegne. I dette Læn ere oc velbygde Steenkircker, ved Siøsiden, oc skiøne huus, oc her boer got oc fromt Folck.

P.C.Friis: Norriges Beschriffuelse (1613)

Slike beskrivende skrifter, enten de er av den oppramsende sorten eller reisebeskrivelser, hjelper oss å få bedre overblikk over fortiden.

Etter andre verdenskrig tok forlaget Faglitteratur AS initiativet til en landsdekkende bokserie med topografiske beskrivelse, med bilder av hus og navn på beboerne, antall husdyr osv. Bokserien heter Norges bebyggelse. I herredsbindet for Aust-Agder, vestre del, finner vi vårt distrikt, Vestre Moland. Dette bindet kom ut på 50-tallet, og er en svært nyttig ressurs både for slektsgranskere og lokalhistorikere.

brekkesto-50tallet-norges-bebyggelse

Vårt styremedlem John Gustav Johansen, i samarbeid med Trond Print Design (tidligere Terjes Trykkeri) har sørget for å digitalisere kapittelet om Vestre Moland herred, og historielaget har lagt det hele ut i en praktisk PDF-fil. Man kan også kopiere ut tekst og bilde fra PDF-en. Med dette håper vi å gjøre historisk informasjon lett tilgjengelig for dem som måtte være interessert. Det er selvfølgelig gratis.

Norges bebyggelse, Vestre Moland

På vegne av styret i Vestre Moland og Lillesand historielag,

Terje Ellefsen, styreleder

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s